Forvaltningskostnadene i et bygg (ikke bolighus), vil fordele seg slik:
• Driftskostnader: 45%
• Vedlikehold: 14%
• Renhold: 41%

Årskostnadene for renhold er estimert til ca. 15 milliarder kroner. Av dette utgjør lønn 85%, administrasjon og ledelse 10% og kjemikalier, maskiner og renholdsrekvisita står for 5% av kostnadene.
55 – 60% av de totale renholdskostnadene brukes til renhold av gulv.
Videre vet man at 85-90% av den smussen som kommer inn i en bygning, følger med skoene. Det er når man ser på disse tallene man forstår det er penger å spare ved å gjøre noen tiltak med hensyn til forebyggende renhold.
En ond sirkel
Nytt gulv velges med de beste økonomiske intensjoner. Her blir pris, vedlikeholdskostnader og levetid tatt med i betraktningen.
Kalkyler for vedlikehold / renhold er basert på moderne, skånsomme, arbeidsvennlige renholdsmetoder. Men er valg av matter like gjennomtenkt?
De fleste vil si at det ligger matter i inngangspartiet. Ja, i 99% av tilfellene ligger det nok en matte der, men det er ikke nok. I vårt nordiske klima med våre nordiske forhold, må man velge riktig mattesystem for å få effekt. Ofte ligger det en liten tørkematte som etter noen få passeringer er mettet med fukt og skitt, og virker som en stempelpute for de som kommer etter. Vann, grus, sand og salt blir dratt med inn i store mengder.
Grus og sand fungerer som sandpapir, matter underlaget, og får smussen til å feste seg bedre. Dette fører til at man må bruke mer vann, kjemikalier og skuring. Denne metoden bruker mer tid, altså fordyrer renholdskostnadene. I tillegg blir det mer slitasje på gulvene, og levetiden på gulvene kan forkortes opptil det halve i forhold til det som var beregnet i kalkylene.
Når gulvene er blitt stygge, velger man gjerne å skure opp, slipe og/eller polere for å kunne benytte den opprinnelige renholdsmetoden. Men fortsatt gjør man ikke noe med inngangspartiene og årsaken. Gulvet fortsettes og slipes ned, det må behandles på nytt, og til slutt byttes ut før det var planlagt.
Inneklima
Sand og grus er ikke noe stort problem i seg selv når det gjelder inneklima. Det er svevestøvet som frigjøres når man ”sliper” gulvet som reduserer luftkvaliteten. Allergener og kjemiske stoffer fester seg til dette svevestøvet, og påvirker våre slimhinner. Spesielt viktig er det å tenke på dette i.f.m barnehager og skoler hvor det som regel er en sandkasse utenfor.
Mengden av rengjøringskjemikalier påvirker også inneklima.
Til ettertanke!
Vi mennesker stopper ikke opp foran døren i et offentlig bygning og tørker av oss på bena slik vi gjør hjemme.
Hva kan gjøres?
Bruk av riktige mattesystemer som tar bort vann, grus, sand og salt fra skosålene vil både redusere renholdskostnadene og bedre inneklima. Mattesystemet må være riktig dimensjonert, ligge riktig plassert og være trafikkvennlig i forhold til bruken (handlevogner, rullestoler, osv.) på stedet. Av en god matte bør man kunne kreve at den holder i minst 10 år, at den ikke forårsaker fuktskader, lett å holde ren selv i store enheter. Avskrapet smuss ikke er synlig, god effekt uten spesielle tørkemuligheter og ha en konstant effekt. Matten må også forholde seg rolig og ikke krympe.
Ideelt bør et mattesystem bestå av tre soner:
• Grovskrap
• Skrap / tørk
• Tørk

Grovskrap skal fjerne småstein, singel, grus osv. Den beste effekten får man ved å bruke en matte med aktive gummilameller eller børster, lagt på et gitter over en brønn med drenering og varme. Om vinteren samles det store mengder snø og is i disse, og med varme vil det problemet forsvinne.
I Norge monteres ofte en skraperist i metall som grovskrap. Denne har en passiv skrapefunksjon, dvs at vi som passerer må gjøre en avskrapningsbevegelse for at risten skal oppnå virkning. Effekten kan økes betraktelig dersom man monterer på børsteklips.
Den andre sonen, som oftest et vindfang, bør inneholde en matte med skrape- og tørkeeffekt. Her skal finsmuss som for eksempel sand, asfaltstøv og andre småpartikler, samles opp å bli liggende, og ikke dras med videre inn i bygningen. Det er også en fordel at matten har en tørkeeffekt og kan absorbere fukt.
Den tredje sonen er en ren absorberingssone. Som regel blir det her plassert en utleiematte som blir byttet med faste intervaller. Det er viktig at denne matten har en lengde som gjør at den blir tråkket på av skoene flere ganger, for å fjerne så mye fuktighet som mulig. Hvor ofte disse må byttes, avhenger av hvor gode avskrapningsmatter som ligger i forkant.
Når man så har fått et bedre entrè-matte-system på plass, kan man se på renholdskostnadene på nytt.
Bruk av så tørre metoder som overhode mulig. Dette gir lavere renholdskostnader, mindre arbeidstid og mindre bruk av kjemikalier. Metoden gir et renere gulv, ikke minst sett ut fra bakteriologisk synspunkt og øker gulvets levetid.
Dersom smuss ikke kommer inn, behøver det ikke vaskes ut. Og sett ut fra et økonomisk synspunkt koster det en brøkdel å stoppe 1kg smuss i inngangspartiet, i forhold til å fjerne samme kiloen fra gulvene inne i en bygning.
Inngangspartiene
I eldre bygg og i mange nybygg finnes det mindre effektive mattetyper. Ofte er de underdimensjonert og feilplassert. Dette kan forandres. Det er antall skritt / steg sammen med mattens utforming som avgjør hvor mye smuss som kan stoppes / samles opp. Et mattesystem skal være så langt som mulig i gangretningen. Bredden bestemmes av døråpningen / ganglinjen. Et overbygg utenfor inngangspartiet er en stor fordel for avtørkningen.
De som planlegger bør ta hensyn til inngangspartienes betydning som smusstoppere, og ved prosjektering sette av en tilfredsstillende gulvflate for et funksjonelt entrè-matte-system.